FNs barnekonvensjon

(forkortet utgave)

1. Alder 18 år. Alle under 18 år er barn.
2. Ingen diskriminering. Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn -- uten forskjellsbehandling og uten hensyn til rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.
3. Til barnets beste. Alle tiltak som angår barn, skal ta hensyn til barns beste.
4. Statens ansvar. Staten har ansvaret for at alle barn får rettighetene sine oppfylt.
5. Foreldreansvaret. Foreldrene har hovedansvaret for å oppdra barna.
6. Rett til liv. Staten skal så langt som mulig sørge for at barn overlever og får utvikle seg.
7. Navn og statsborgerskap. Barnet har rett til navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig -- kjenne sine foreldre og få omsorg av dem.
8. Identitet. Staten skal respektere barnets rett til å beholde sin identitet, det vil si nasjonalitet, sitt navn og sine familieforhold. Dersom identiteten blir fratatt, skal staten hurtig hjelpe til med å gjenopprette den.
9. Holde familien sammen. Ingen barn skal skilles fra foreldrene sine mot sin vilje, hvis ikke det er til barnets beste.
10. Gjenforene familien. Søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, menneskelig og rask måte. Barnet har rett til regelmessig kontakt med begge foreldrene.
11. Ulovlig bortføring og tilbakehold. Ingen barn skal tas ulovlig ut av et land eller hindres fra å reise tilbake.
12. Å si sin mening og bli hørt. Alle barn har rett til å si sin mening i alt som angår det -- og barnets meninger skal tillegges vekt.
13. Få og gi informasjon. Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag, med alle uttrykk.
14. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Barnet har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.
15. Organisasjonsfrihet. Barnet har rett til å delta i organisasjoner.
16. Rett til privatliv. Alle barn har rett til privatliv.
17. Massemedia. Staten skal oppmuntre massemedier og forleggere til å spre informasjon som skaper forståelse, kunnskap, sosiale ferdigheter og velvære -- og til å lage eget stoff for barn og unge, også minoritetsbarn. Staten skal beskytte barn mot skadelig informasjon.
18. Foreldreansvaret. Begge foreldre har hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet.
19. Beskyttelse mot misbruk. Staten skal beskytte alle barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting fra foreldre eller andre omsorgspersoner.
20. Barn uten familie. Enslige barn har særlig rett på beskyttelse og omsorg; for eksempel gjennom adopsjon, fosterhjem eller om nødvendig, barnehjem eller andre egnede institusjoner.
21. Adopsjon. Nasjonal og internasjonal adopsjon av barn skal foregå slik loven bestemmer og være til barnets beste.
22. Flyktningebarn. Alle flyktningebarn skal gis beskyttelse, humanitær hjelp og hjelp til å komme sammen med foreldrene sine igjen.
23. Funksjonshemmede barn. Alle barn med funksjonshemming har rett til et verdig og godt liv, og de har krav på spesiell støtte. Barnet skal få undervisning og opplæring for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling.
24. Helse. Alle syke barn har rett til den beste medisinske behandling staten kan gi.
25. Barn under offentlig omsorg. Alle barn på sykehus, barnehjem og andre institusjoner har krav på nøye og regelmessig vurdering av hvordan de har det der.
26. Sosialtjenester. Staten skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten det har krav på etter landets lover.
27. Levestandard. Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Staten har plikt til å støtte de foresatte.
28. Utdanning. Alle barn har rett til utdanning. Grunnskoleutdanning er obligatorisk, videregående skal gjøres tilgjengelig. Disiplin i skolen skal utøves forenlig med barnets menneskeverd.
29. Målet ved utdanning. Utdanning skal fremme utvikling av barnets personlighet, teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse og vennskap.
30. Minoriteter og urbefolkning. Alle minoritetsbarn har rett til å snakke sitt eget språk, ha sin egen kultur og sin egen tro.
31. Lek og fritid. Alle barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.
32. Barnearbeid. Alle barn skal beskyttes mot økonomisk utnytting. Arbeid skal ikke svekke deres skolegang eller utviklingsmuligheter.
33. Narkotika. Alle barn skal beskyttes mot ulovlig bruk, salg og produksjon av narkotiske stoffer.
34. Seksuell utnytting. Alle barn skal beskyttes mot alle former for seksuell utnytting og misbruk.
35. Bortføring, prostitusjon og salg. Staten har plikt til å gjennomføre nasjonale og internasjonale tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller salg av barn til ethvert formål og i enhver form.
36. Beskyttelse mot all utnyttelse. Staten har plikt til å beskytte barnet mot alle former for utnyttelse som er skadelig for barnets velferd.
37. Fengsel, dødsstraff og tortur. Barn skal ikke utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
38. Barn i krig. Alle barn under 15 år (noen land 18 år) skal beskyttes mot å bli vervet som soldater eller delta i krig.
39. Hjelp til å få det bra igjen. Alle barn som er blitt misbrukt, utnyttet eller forsømt, skal få hjelp til å få det bra igjen.
40. Behandling i saker om straff. Alle barn som er anklaget eller dømt for lovbrudd, har rett til en behandling som sikrer deres verdighet og fremmer respekt for menneskerettighetene.
41. Når andre lover er bedre. Rettighetene i Barnekonvensjonen gjelder ikke hvis andre nasjonale eller internasjonale lover sikrer barnet på en bedre måte.
42. Kjennskap til Barnekonvensjonen. Staten er forpliktet til å gjøre Barnekonvensjonens innhold kjent for barn og voksne.
43--45. Rapportering. Staten skal sende rapporter til FN-komiteen for Barnets Rettigheter om fremgang og problemer ved gjennomføringen av konvensjonen. Disse rapportene skal være lett tilgjengelige.
46--54. Tilslutning. Bestemmelser om hvordan stater kan slutte seg til konvensjonen, ta forbehold, foreslå endring og si opp konvensjonen.

                                                                                Kilder: Redd Barna/Livet under 18/Unicef