barnevernet

Barnevernet er til for å beskytte deg. Tusenvis av ungdom får hjelp derfra hvert eneste år. Sliter du på skolen eller hjemme, eller med adferd eller rus, har barnevernet plikt og mulighet til å hjelpe deg å få det bedre.                                                                                                                                                      

Viktige rettigheter!

RETT TIL LIV
Staten skal så langt som mulig sørge for at barn overlever og får utvikle seg.
                                            FNs Barnekonvensjon art. 6
Hva vil det si?
Du har rett til å ha det bra. Staten skal hjelpe deg slik at du ikke mishandles, utnyttes, vanskjøtes eller trues. Staten skal legge til rette slik at du får utvikle deg best mulig, og at du har det best mulig.


TIL BARNETS BESTE
Alle tiltak som angår barn, skal ta hensyn til barns beste.
                                           FNs Barnekonvensjon art. 3      Hva vil det si?
Alt barnevernet eller andre foreslår for deg, skal være ut fra at de tenker på ditt beste. Det betyr at hvordan du har det er viktigere enn andre hensyn, som f.eks. om foreldrene dine blir såret eller sinte eller om det koster penger å hjelpe deg å få det bedre. Staten har plikt til å sørge for at du har det bra. Ofte vet man mye selv om hva som skal til for å få det bra. Da er det viktig at du sier meningen din høyt til de som foreslår tiltak.

 

doble følelser
Barn skal ha det bra. Det har de rett til. Dersom du er redd, blir truet eller mishandlet, oversett eller misbrukt hjemme, eller hvis foreldrene dine ikke klarer å beskytte deg eller gi deg trygghet og omsorg, må du få hjelp til å få det bedre.
Du er den som best kan vurdere om du har det bra eller ikke hjemme. Men andre må kanskje til for å hjelpe deg i en vanskelig situasjon.
Men å be om hjelp er ikke bare lett. Mange skammer seg over ikke å ha det bra hjemme. Og er redde for hva som kommer til å skje hvis de forteller andre om hva som egentlig foregår. Kanskje du er vant til å du jobbe hardt for å skjule hva som egentlig skjer overfor andre i familien, venner eller skolen for å unngå bråk. Kanskje tenker du at det snart skal bli bedre av seg selv. Kanskje er du egentlig sint og skuffet over foreldrene dine, men forsvarer dem hvis andre kritiserer dem? Det går an å være glad i foreldre som slår. Eller misbruker. Eller som sliter med store problemer selv. Det går an å være glad i og sint på samtidig.
Hensynet til hvordan du har det er viktigere enn alt annet. Det finnes hjelp å få. Å ta kontakt med barnevernet er ikke det samme som å måtte flytte fra foreldrene sine. De fleste får hjelp mens de bor hjemme.                                                                               

Viktig å huske på!

Du har ikke ansvar for foreldrene dine.               

De har ansvar for deg.                                              

                                  

hva kan barnevernet gjøre?
De aller fleste som får hjelp av barnevernet, får hjelp gjennom hjelpetiltak. Mer enn 5 av 6 barn i barnevernet mottar frivillige hjelpetiltak i hjemmet der de bor.
Hjelpetiltak finnes i mange former. Det kan være snakk om pengestøtte til fritidsaktiviteter, klær eller utstyr, avlastning, støttekontakt, samtaler og foreldreveiledning, ferietilbud, hjelp til å flytte hjemmefra hvis du er ungdom og mange andre ting.
Hva du selv mener om hjelpen du får, hva du trenger av støtte og hva du synes om det som blir bestemt, skal det legges stor vekt på.                                               

                               

Viktig rettighet!

RETT TIL Å SI HVA DU TRENGER
Alle barn har rett til å si sin mening i alt som angår det -- og barnets meninger skal tillegges vekt.
                                      FNs Barnekonvensjon art. 12         Hva vil det si i denne sammenhengen?
Du har rett til å si din mening om hvordan du har det hjemme, om det som blir bestemt og om hvordan du har det. De voksne må høre på det du har å si selv om de ikke er enig med deg. Fra du er 12 år skal det legges stor vekt på det du sier. Men du må ikke uttale deg hvis ikke du vil; du har altså rett, men ikke plikt til å uttale deg.                                                                               

Viktig lov!

RETT TIL Å SI SIN MENING OG Å FÅ VITE HVA SOM SKJER
Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne.
Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
                                      Utdrag fra barnevernloven § 6-3                                       

fosterhjem
Noen ganger holder det ikke med hjelpetiltak. Noen ganger mener barnevernet, foreldrene dine eller kanskje du selv det er best å flytte; for en periode til ting har roet seg ned, eller for lenger tid.
9 av 10 barn og unge som må bo utenfor hjemmet, bor i fosterhjem. Et fosterhjem er et vanlig, privat hjem der de har plass og lyst til å ha et barn til. Noen bor på institusjon. Der får du ditt eget rom og en kontakt-person som skal ta seg spesielt av deg.

 

hva skjer i en barnevernssak?
Først får barnevernet en melding. Det betyr at du, en lærer, foreldrene dine, eller noen som kjenner til hvordan du har det, ringer eller skriver til Barnevernet.

Så undersøker barnevernet nærmere hva problemene dreier seg om. De snakker med deg, foreldrene dine, kanskje skolen din, og kommer en tur på besøk hjemme hos dere. Er det du eller foreldrene dine som søker hjelp? Hvor alvorlig er det du opplever? Her er det viktig å være ærlig; å ikke ta hensyn til så mye annet enn hvordan det kjennes ut inni deg.

Etter undersøkelsen er ferdig, lager barnevernet en rapport. Det vil si at de bestemmer hva som skal skje videre.

Hvis ikke det som skjer hjemme hos dere er veldig alvorlig, ender det ofte med Råd/veiledning/Frivillige hjelpetiltak. Det vil si at samarbeidet med barnevernet er frivillig, og ment som en hjelp.

Andre ganger er det som skjer hjemme veldig alvorlig. Da ender det ofte med Tvangstiltak/Fylkesnemda. Da går saken videre til Fylkesnemda, som bestemmer hva som skal skje videre. Da er ikke samarbeidet lenger frivillig fra foreldrene dine sin side; nå gjør barnevernet det de mener er riktig for å beskytte deg. Det kan dreie seg om at fosterhjem, besøkshjem, veiledning foreldrene dine er nødt til å være med på og slike ting.

Eller saken kan bli henlagt. Det betyr at barnevernet ikke mener at det som skjer er så ille at du eller foreldrene dine trenger hjelp.

 

rettighetene dine i barnevernet
Disse gjelder uansett hva du eller foreldrene dine har gjort, sagt eller opplevd tidligere.

 

I alle barnevernssaker har barn og unge:

  • Rett til å bli informert om det som skjer i barnevernssaken.
  • Rett til at ingen ansatte i barnevernet gir ut opplysninger om deg til andre. Det gjelder også andre personer som har oppgaver i saken. Offentlige myndigheter kan gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.
  • Rett til å få en egen talsperson.
  • Rett til å si din mening fra du er 7 år. Du har rett til å si din mening før det blir bestemt at du skal plasseres utenfor ditt eget hjem (for eksempel i fosterhjem eller på en barneverninstitusjon). Loven sier klart at det skal legges vekt på hva du mener.
  • Rett til å regnes som part i saken fra du er 15 år. Å være part i en sak betyr blant annet at du på lik linje med de voksne har rett til å få vite alt som står om deg i alle saksdokumenter, at du har rett til å møte i Fylkesnemda og si din mening, at du har rett til advokatbistand (som barneverntjenesten betaler) og at du har rett til å bringe (klage på) Fylkesnemndas vedtak inn til domstolsbehandling.
  • Rett til å være part i saken også når du er under 15 år, hvis det skal bestemmes tiltak for barn med alvorlige atferdsvansker.
  • Rett til å si at du ønsker å være part i en sak. Fylkesnemnda kan nemlig i særlige tilfeller bestemme at også barn under 15 år skal få være part i en sak.
  • Er du part i en sak, har du selvstendige rettigheter som ikke foreldrene dine eller andre parter kan redusere gjennom sine rettigheter.                                                              Kilde: Barne; ungdoms- og                                           familiedirektoratet                                                                                                                             
    JEG ELLER SØSKNENE MINE HAR DET IKKE BRA HJEMME.     HVA GJØR JEG?

 

det er lov å klage!                                                           Er du uenig i behandlingen du får av barnevernet, ønsker du å bytte saksbehandler, er du helt imot et vedtak som har med deg å gjøre, har du det vondt og ingenting skjer eller føler du at du ikke blir hørt og tatt på alvor? Du har rett til å klage både på saksbehandlingen og på det som blir bestemt. Klagen din skal tas alvorlig og saksbehandleren din kan hjelpe deg dersom du trenger det.

 

SJEKK HVORDAN DU KLAGER HER!

                                                                       

Viktig rettighet!

BARN UNDER OFFENTLIG OMSORG
Alle barn på sykehus, barnehjem og andre institusjoner har krav på nøye og regelmessig vurdering av hvordan de har det.
                                       FNs Barnekonvensjon art. 25           Hva vil det si?
Bor du ikke hjemme, skal en tilsynsfører eller et tilsynsutvalg (= minst tre tilsynsførere) sjekke hvordan du har det minst 4 ganger i året hvis du bor i fosterhjem, og minst 8 ganger i året hvis du bor på institusjon. Tilsynsførernes jobb er å passe på at du har det bra der du bor. Du har rett til å snakke med dem alene uten at noen andre er tilstede når de kommer på besøk. De skal bringe klagen din videre hvis du ikke trives.

 

Aktuelle lover!
Barnevernloven:
www.lovdata.no/all/nl-19920717-100.html               
Finn Fylkesmannen i ditt fylke på:
 www.fylkesmannen.no                                                                                                                                                               

adopsjon
De fleste som adopteres i Norge, adopteres av stemoren eller stefaren sin, eller er født i et annet land og adopteres av foreldre som bor i Norge.
Noen adopteres av andre familiemedlemmer eller av fosterforeldrene sine, og det hender at norskfødte barn adopteres av en annen familie i Norge.                                       

Viktige rettigheter!

ADOPSJON
Nasjonal og internasjonal adopsjon av barn skal foregå slik loven bestemmer og være til barnets beste.                                          FNs Barnekonvensjon art. 21     Hva vil det si?
Adopsjon skal kun skje hvis det er den beste løsningen for deg som barn eller ungdom. Ditt beste er viktigst av alle hensyn. Adopsjonen skal skje slik lovene bestemmer, og alltid gjennom godkjente kanaler.                                       

ULOVLIG BORTFØRING OG TILBAKEHOLD
Ingen barn skal tas ulovlig ut av et land eller hindres fra å reise tilbake.
                                        FNs Barnekonvensjon art. 11            Hva vil det si?
Ingen barn skal smugles, bortføres eller tvinges ut av landet der de bor.  Ingen barn skal heller holdes vekk, trues eller tvinges fra å reise tilbake. For eksempel har ingen (i de aller fleste tilfeller) lov å beslaglegge passet ditt.                                                                               

NAVN OG STATSBORGERSKAP
Barnet har rett til navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig -- å kjenne sine foreldre og få omsorg av dem.                                            FNs Barnekonvensjon art. 7 Hva vil det si?
Alle barn har rett til å være registrert i og tilhøre et land og ha et godkjent navn for å kunne ta ut pass, få arbeidstillatelse og slike ting. Alle barn har også rett til å kjenne foreldrene sine og bli beskyttet, få mat, klær og kjærlighet av dem. Hvis ikke foreldre klarer eller kan gi omsorgen, skal staten ta over ansvaret.                                       

 

adopsjon er for hele livet
Å adoptere og å bli adoptert er en prosess som tar tid. Det er et alvorlig valg de biologiske foreldrene og/eller myndighetene gjør på vegne av et barn. Det kan ikke omgjøres.
Å adoptere betyr å ta til seg et barn som sitt eget, både følelsesmessig, praktisk og rettslig. De som adopterer deg er foreldrene dine resten av livet. Du har like rettigheter på alle områder i forhold til dine nye foreldre, akkurat som om de var din biologiske mor og far. De fleste ste-adopterte fortsetter å bo i sitt gamle hjem selv om de blir adoptert, mens de fleste andre adopsjoner innebærer ofte at du får et nytt, varig hjem som er ditt.                                                                               

bestemmer selv når du er 12
Adopsjon kan være en fantastisk mulighet for deg.
Men hva gjør du hvis stemoren din eller en annen vil adoptere deg og du selv ikke vil? Dersom du har fylt 12, kan du ikke noen adoptere deg mot din vilje. Er du eldre enn 7, har du rett til å si hva du mener. Alle adopsjoner skal skje til barnets beste, og barnets rettigheter skal gjelde.                                                                               

Viktig lov!

RETT TIL Å UTTALE SEG
Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse om adopsjonsbevilling skal gis. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Den som har fylt 12 år, kan ikke adopteres uten eget samtykke.                                                                                                                                        Adopsjonsloven § 6                                       

biologiske foreldre -- ditt valg
Du har rett til å få vite hvem dine biologiske foreldre er når du har fylt 18, DERSOM du ønsker å få vite det. Ingen andre enn du kan få tak i disse opplysningene.
Å lete etter røttene sine kan sette i sving mange følelser. Det kan forandre livet ditt både på godt og vondt. Derfor er det viktig å tenke nøye gjennom hva du ønsker å oppnå før du starter, og hvordan du vil føle deg hvis ikke alt går som du håper på.                                       

Viktig lov!

RETT TIL Å FÅ VITE
Adoptivforeldre skal så snart som tilrådelig fortelle adoptivbarnet at det er adoptert. Fra barnet er 18 år har det krav på å få opplyst fra departementet hvem de opprinnelige foreldre er.                                                                                                              Adopsjonsloven § 12                                                                                      

JEG VIL VITE HVEM MINE BIOLOGISKE FORELDRE ER. HVA GJØR JEG?                                                                                

Aktuell lov!
Adopsjonsloven
www.lovdata.no/all/nl-19860228-008.html