Har du gjort noe dumt, har du fremdeles rettigheter. Du har også rett til å komme deg vekk fra situasjoner, gjenger eller steder som ikke er bra for deg.
Viktig rettighet!
FØR OG ETTER 15
Ingen kan straffes for handling foretatt før
det fylte 15 år.
Utdrag fra straffeloven § 46
Hva vil det si?
Er du under 15 år, kan du ikke straffes for kriminelle handlinger.
Du kan ikke pågripes
av politiet eller puttes i varetekt eller fengsel. Men politiet kan bringe
deg til politistasjonen og holde deg der i inntil 4 timer hvis de mistenker
deg for lovbrudd eller dersom du er beruset. Er du ute på offentlig
sted etter kl. 22.00, kan de vise eller kjøre deg hjem. Politiet
vil vanligvis kontakte foreldrene dine.
kriminell
lavalder
15 år er en viktig alder når det gjelder kriminalitet. Har
du fylt 15, regnes du som strafferettslig ansvarlig. Du kan få samfunnsstraff
eller fengsel, betale bøter, registreres som anmeldt eller straffet,
samt pågripes og fengsles, selv om politiet skal forsøke
å unngå det hvis du er under 18.
Er du mellom 15 og 18 år, gjelder nemlig visse særregler. Alternativer til fengsel kan være opphold på barneverninstitusjon eller meldeplikt til politiet. Er du under 18 og politiet setter i gang etterforsking på noe du har gjort, vil de alltid ta kontakt med barnevernet.
Er du yngre enn 15, kan du ikke pågripes eller straffes, men du kan få sperrefrist på mopedlappen, opptil 2 års utsettelse på førekortet, bli anmeldt, bli registrert som anmeldt, få midlertidige forføyninger på rullebladet og problemer med å komme inn på studier i utlandet om du begår lovbrudd. Politiet kan også ta fingeravtrykkene dine og beslaglegge våpen eller andre ting de mener du har brukt til noe kriminelt, uansett alderen din.
Viktig lov!
UNDER 15 ÅR - BARNEVERNET
Har noen som ikke er fylt 15 år, begått
en ellers straffbar handling, kan påtalemyndigheten beslutte at
saken skal overføres til barneverntjenesten.
Utdrag
fra straffeprosessloven § 71b
Viktig rettighet!
RETT TIL GOD BEHANDLING
Alle barn som er anklaget eller dømt til
lovbrudd, har rett til en menneskelig behandling som sikrer deres verdighet
og fremmer respekt for menneskerettighetene.
FNs Barnekonvensjon art. 40
Hva vil det si?
Du skal behandles med respekt og vennlighet selv om du har gjort noe galt.
hvis
du blir pågrepet av politiet
- Du har rett til god behandling hele veien.
- Du har rett til å ringe hjem.
- Politiet har rett til å kontakte foreldrene dine selv om du
ikke
vil det hvis du er under 18.
- Du er nødt til å fortelle politiet navn, adresse, fødselsdato
og
hvor du går på skole eller jobber.
- Du har rett til å kontakte advokat innen to timer. Advokaten skal
gi deg råd og støtte deg. Hvis ikke du vet hvem du skal ringe,
kan politiet hjelpe deg med et navn.
- Du skal kunne kontakte lege eller lignende innen 2 timer.
Viktig rettighet!
IKKE FENGSEL, DØDSSTRAFF
OG TORTUR
Barn skal ikke utsettes for tortur eller annen
umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
FNs
Barnekonvensjon art. 37
Hva vil det si?
Er du under 18, skal du ikke trues med eller behandles nedverdigende,
straffes på umenneskelige måter eller utsettes for tortur
selv om du har gjort noe galt eller kriminelt.
funnet
skyldig
Hvis politiet mener du er skyldig, skjer en av tre ting:
1. Påtaleunnlatelse. Du slipper vanligvis å bli straffet
slik du ville ha blitt dersom du var over 18. Det er vanlig at unge lovbrytere
får en sjanse til. Men ofte må du betale erstatning eller
gjøre opp for deg på annen måte selv om du slipper
vanlig straff.
2. Megling i konfliktråd. Du og den du har begått et
lovbrudd mot, kan møtes sammen med en megler for å snakke
ut og bli enige om hva dere gjør videre. Dette kan bare skje dersom
saken egner seg (bl.a. at forbrytelsen ikke er for alvorlig) og du og
foreldrene dine og den andre parten skriver under på at dere ønsker
dette.
3. Tiltale eller forelegg (bot). Dersom du er mellom 15 og 18 og
politiet tar ut tiltale og du blir dømt skyldig i retten, kan du
i utgangspunktet dømmes til all type straff; f.eks. bøter,
betinget fengsel eller samfunnsstraff i inntil 360 timer (gjelder for
straffbare handlinger som ellers ville ført til fengsel i inntil
et år). Du kan ikke dømmes til lovens strengeste straff -
21 års fengsel - dersom du var under 18 da du begikk den straffbare
handlingen.
prikker
på rullebladet
Prikker på rullebladet kommer når du har gjort noe
ulovlig og blitt straffet for det gjennom bøter, fengsel eller
samfunnstjeneste. Prikkene hefter ved navnet ditt og kan gjøre
at du ikke kommer inn på skolene du ønsker, får visum
til visse land eller kan jobbe der du vil; f.eks som vekter eller i barnehage.
Politiattest
En politiattest forteller om du har begått lovbrudd. Det er regler
for hva som skal taes med. Det finnes tre typer vandelsattest/politiattest:
Vanlig politiattest - denne brukes vanligvis hvis arbeidsplassen din krever en politiattest, f.eks hvis du skal søke drosjeløyve eller advokatbevilling, jobbe i brannvesenet eller bli kjørelærer. Her står kun de forbrytelser/forseelse som har betydning for arbeidet du skal utføre. Hovedregelen er at straffen du er idømt etter hvert forsvinner fra den vanlige politiattesten etter enten 2, 5 eller 10 år, avhengig av hva du ble dømt til.
Uttømmende politiattest - her står alt av forseelser og lovbrudd, uansett hvor lenge siden de er begått. Denne varianten brukes om du skal inn i forsvaret, politihøyskolen, i vaktselskap eller fengselsvesenet og om du ønsker å adoptere barn.
Begrenset politiattest - her opplyser politiet kun om noen saker - lovovertredelser som har klar sammenheng med jobben eller årsaken til at du søker om politiattest. Skal du jobbe med barn i barnehage, i barneverntjenesten eller i grunnskolen, er det unntak fra denne regelen. Da vil politiet ta med alt som vil ha betydning i arbeidet med barn; f.eks om du er dømt for overgrep mot barn eller narkotikalovbrudd. Saker som ikke er relevante, som offentlig urinering eller fartsbøter, taes ikke med. Etter 2 til 10 år vil sakene du er dømt for slettes. Er du f.eks bøtelagt for narkotikalovbrudd, vil det slettes fra attesten etter 2 år.
Viktig rettighet!
BESKYTTELSE MOT ALL UTNYTTELSE
Staten har plikt til å beskytte barnet mot
alle former for utnyttelse som er skadelig for barnets velferd.
FNs
Barnekonvensjon art. 36
Hva vil det si?
Blir du utnyttet av andre unge eller voksne, har du rett til hjelp. Staten
skal hindre deg i å bli utnyttet og å komme ut av det hvis
du blir utnyttet. Det er mange steder å få råd,
hjelp og støtte.
dårlig
miljø
Det hender personer, miljøer eller situasjoner har taket på
deg. Da kjennes det som det ikke finnes veier ut og at ingen kan hjelpe
deg. Kanskje du har gjort en hel masse dumme ting selv, og ikke vil eller
kan fortelle om det. Kanskje noen truer deg eller du er redd de andre
vil skade deg (eller noen du er glad i) hvis du sier noe til noen eller
forsøker å skaffe deg hjelp.
Å bryte med et dårlig miljø eller personer som ikke er bra for deg kan være tøft. Men det er mulig. Mange har gjort det før deg. Det står og faller på din vilje til å bryte med ditt tidligere liv; hvor bestemt du er på å få det til.
Makten miljøet har over deg, forsvinner ofte i det du tør fortelle, dele hemmelighetene dere har hatt. Derfor må du også stå for det du selv har vært med på og fortelle det også. Det finnes det steder å gå, folk som kan hjelpe deg. Men du må ta initiativet. Du må bestemme deg for å være modigere enn du noen gang har vært før. Tør du søke hjelp, tar du første skritt på veien mot å leve livet slik du selv vil.
JEG VIL UT AV GJENGEN. HVA GJØR JEG?
narkotika
Bruk, salg og oppbevaring av narkotika er ulovlig i Norge. Men noen kommer
borti det likevel.
Viktig rettighet!
BESKYTTELSE MOT NARKOTIKA
Alle barn skal beskyttes mot ulovlig bruk, salg
og produksjon av narkotiske stoffer.
FNs
Barnekonvensjon art. 33
Hva
vil det si?
Du har rett til et liv uten narkotika. Det vil si at du skal beskyttes
mot press til å bruke eller selge narkotika. Du skal heller ikke
tvinges til å produsere det. Hvis du bruker narkotika og vil slutte
med det, skal du få hjelp
og støtte til å klare det.
Narkotika er stoffer du spiser, røyker, inhalerer eller
injiserer i kroppen som gjør at du forandrer hvordan du føler
deg og opplever verden omkring deg. Alkohol, piller legen din skriver
ut, kaffe, cola og røyk kan også få deg til å
slappe av eller kvikke deg opp, bli stressa, glad, påvirket eller
beruset.
Forskjellen er at stoffer som står på narkotikalisten er ulovlige.
Mange av dem er svært sterke og kan ødelegge både hjernen
og kroppen din i lang tid fremover.
Du har rett til å beskyttes mot press til å bruke eller selge narkotika. Bruker du narkotika og vil slutte med det, har du rett til behandling, oppfølging og støtte. Men bruker du det og blir tatt av politiet, skal du behandles rettferdig; med respekt og vennlighet.
hvor farlig er det?
Noen tror det å prøve narkotika er det samme som å
velge seg et liv som junkie. Andre mener narkotikabruk er helt fint, og
at så lenge du har kontroll, er det ikke farlig.
Ulike stoffer gir ulik risiko. Det skumle er at du ikke vet hvordan akkurat du reagerer, og heller ikke hvor mye du tåler. Det som gir overdose for en, kan gå greit for en annen. Noen blir avhengige raskt, andre tar det lengre tid for. Avhengigheten henger sammen med hvordan vi reagerer fysisk og psykisk.
Noe er i hvert fall sikkert:
- Enkelte advarsler er nok overdrevne, men all narkotikabruk er
farlig.
- Jo større dose du tar, jo farligere er det.
- Jo oftere du gjør det, jo farligere er det.
- Rus som virker "uskyldig" er noen ganger farligst. Mange
unge
har dødd av å sprute gass fra spraybokser ned i
halsen.
- Narkotika har nesten alltid ulike stoffer i seg, og du vet ikke hvilke;
uansett om du kjøper av noen du kjenner.
- Å blande narkotika og alkohol er et sjansespill. Vi snakker
russisk
rulett på høyt nivå.
