skolen
Skolen er barn og unges arbeidsplass. De fleste tilbringer over halvparten av dagen sin der.

Du har mange rettigheter på skolen. Du skal kunne føle deg trygg og ikke bli mobbet, få ro til å jobbe, en tilpasset undervisning og et klasserom du ikke får hodepine av å
være i.                                                                                

       

Viktige rettigheter!

UTDANNING
Alle barn har rett til utdanning. Grunnskoleutdanning er obligatorisk, videregående skal gjøres tilgjengelig. Disiplin i skolen skal utøves forenlig med barnets menneskeverd.
                                                 FNs Barnekonvensjon art. 28  Hva vil det si?
Du har rett til å gå på skole og plikt til å gå på skole. Det betyr at du må gå på skolen selv om du ikke har lyst, til og med 10. klasse. Etter det bestemmer du selv. Du skal ha det bra på skolen og du har rett til å få tilpasset opplæringen din så den passer akkurat deg. På skolen skal ingen straffe eller true deg på nedverdigende eller skremmende måter.

MÅLET VED UTDANNING
Utdanning skal fremme utvikling av barnets personlighet, teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse og vennskap.
                                                FNs Barnekonvensjon art. 29      Hva vil det si?
Gjennom skolen lærer du fag -- du blir god i engelsk, matte, sløyd og norsk. Men visste du at målet ved utdanningen også er at du vokser og utvikler deg personlig -- som menneske? Du skal lære viktigheten av fred, toleranse og vennskap på skolen.

 

Viktig lov!

GRATIS OPPLÆRING
Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring.
                                       Utdrag fra opplæringsloven § 2--15                                           

 

rett til et bra skolemiljø
Alle elever har altså rett og plikt til å gå på skolen. Men skolen har plikt til at du har det BRA mens du er der!

På skolen har du rett til:

  • Et skolemiljø som fremmer helse, som ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, og som positivt er med på å styrke elevenes fysiske og psykiske helse.
  • Et skolemiljø som fremmer trivsel, som lar alle elever trives og som bidrar til at skolen oppleves som et meningsfullt sted å være.
  • Et skolemiljø som fremmer læring, som lar elevene få gode læringsbetingelser.

 

innemiljøet
Hver vinter er det barn som må være hjemme fordi inneluften i klasserommet gjør at de blir syke; de får astma, allergi og pusteproblemer. Andre blir ikke så syke, men får hodepine, problemer med å konsentrere seg eller bli kvalme og slitne. Skoler har ikke lov å ha så dårlige forhold for elevene sine.
Du har rett til en arbeidsplass med et minimum av god luft, lys og trivsel.

 

Viktige lover!

SUNN LUFT
Verdens Helseorganisasjon (WHO) har i en egen ekspertrapport sagt at SUNN LUFT ER EN MENNESKERETT.

INNEKLIMA/LUFTKVALITET
Virksomheten (skolen) skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområdet og årstidsvariasjoner.
                                       Utdrag fra Forskrift om miljørettet                                 helsevern i barnehager og skoler m.v § 19

SANITÆRE FORHOLD
Virksomheten (skolen) skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Sanitære anlegg (doer og dusjer) skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitet og standard.
                                       Utdrag fra Forskrift om miljørettet                                 helsevern i barnehager og skoler m.v § 23

PULT SOM PASSER
Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira.
                                      Utdrag fra opplæringsloven § 9a-2                                           

 

dårlig skolemiljø? klag til Fylkesmannen!
Visste du at din rett til et godt skolemiljø betyr mer enn at skolen mangler penger til for eksempel oppussing og tiltak mot mobbing?
I april 2003 kom nemlig en ny lov som sier at dersom skolen lar være å gjøre noe med problemet og ikke gir elevene det miljøet de har krav på, kan rektor bli straffet med bøter eller fengsel opp til tre måneder. At skolen eller kommunen ikke har råd til å gjøre noe, er ikke lenger en unnskyldning.                                                                                       
 
JEG VIL HA EN SKOLE DER JEG TRIVES.
HVA GJØR JEG?                                                                                                    

dårlig miljø blant elevene?
På noen skoler er det mye mobbing og en tøff tone. På noen skoler trives verken elever eller lærere. Det kan man gjøre noe med.

 

Viktig lov!

RETT TIL TRIVSEL
Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
                                     Utdrag fra opplæringsloven § 9a-1

 

problembarn
Problembarn er et dårlig ord som brukes om barn som ikke oppfører seg slik de rundt dem vil. De skaper problemer. For andre og mange ganger for seg selv.
Men det rare med problembarn er at de ofte oppfører seg forskjellig ut fra hvem de er sammen med og hvordan de har det. Problembarn er altså ikke problembarn hele tiden! Kanskje er de verdens beste søster, bestefars fiskekamerat eller gatas superbarnevakt innimellom.
Og det er ikke alltid problembarnet som skaper problemene. Av og til ligger problemet hos lærere som forskjellsbehandler, undervisningsopplegg som ikke fungerer, foreldre som ikke klarer å være foreldre, elever som mobber eller opplevelser som kan være tunge å bære. Har du noen gang hørt om problemlærere, problemforeldre eller problemundervisning? Kanskje hadde det vært færre problembarn hvis det fantes slike ord også?

 

JEG VIL IKKE VÆRE PROBLEMBARN LENGER!
HVA GJØR JEG?

JEG ER VENN MED ET PROBLEMBARN SOM TRENGER HJELP. HVA GJØR JEG?                                           

 

å være usynlig
Alle trenger å bli sett. Alle trenger å bli verdsatt og utfordret, å tilhøre et sted, en gruppe, et miljø. Og alle trenger venner. Folk som stiller opp for oss, liker oss og tar oss for den vi er.
Likevel finnes en eller to elever som nesten er usynlige i de aller fleste klasser. De kan være sjenerte eller beskjedne av natur, eller de kan ha blitt mobbet til taushet. Det kan kjennes tryggere å bli oversett enn plaget. Ofte er de usynlige problembarnas og mobbernes ofre; de tar kanskje ikke så ofte igjen og har ikke så mange som beskytter dem. Men hvordan tror du det føles å være usynlig? At ingen hilser når du kommer om morgenen, at de andre ser rett gjennom deg, prater som om du ikke var der, lar være å flytte seg når du skal forbi?

 

JEG FØLER MEG USYNLIG. HVA GJØR JEG?

JEG GÅR I KLASSE MED EN USYNLIG. HVA GJØR JEG?                                                                                       

 

Aktuelle lover!
Mer om skolemiljøet
www.miljolare.no/tema/skolemiljo/
Opplæringsloven
www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html
Adresser og veiledning til lovene på
http://odin.dep.no/ufd/norsk/publ/veiledninger/045051-990068                                                                                       

 

elevråd = elevenes store mulighet
Det perfekte elevråd har representanter som stiller på møte hver gang, ivrige med nye saker og ideer å jobbe med. De snakker bare når de har rukket opp hånden, hører på hverandre, gjør det de sier de skal og samarbeider flott med en entusiastisk rektor som hilser nye forslag og ideer velkommen. Lyder ikke særlig kjent, sier du?

 

Viktige lover!

ELEVRÅDETS RETT TIL Å UTTALE SEG
Elevrådet skal fremje fellesinteressene til elevane på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane.
                                      Utdrag fra opplæringsloven § 11--2

RETT TIL ELEVRÅD FRA 5. KLASSE
Ved kvar grunnskole skal det for årstrinna 5--7 og for årstrinna 8--10 vere eit elevråd med representantar for elevane.
                                       Utdrag fra opplæringsloven § 11--2

VIDEREGÅENDE
Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit elevråd med minst ein medlem for kvar tjuande elev. Elevrådet blir valt ved skriftleg røysting.
                                      Utdrag fra opplæringsloven § 11--6                                           

hva skal elevrådet jobbe med?
Hva betyr det å arbeide for å skape et godt lærings- og skolemiljø? Svaret er, som med nesten alt annet, at det ikke finnes en oppskrift -- dere må selv finne ut hva som skal til på akkurat deres skole!
Det kan være lurt å begynne med noen spørsmål:
Hva savner du i løpet av en skoledag?
Hva hadde vært annerledes dersom du fikk bestemme?
Er det noe som er urettferdig? Irriterende? Mye trafikk,narkotikasalg/-bruk, mobbing, dårlig innemiljø, plassmangel?
Er det noe dere har spesielt lyst til å få til: ettermiddagsklubb, nytt ungdomshus, fotballbane?                                           

Viktig å huske på!

Elevenes meninger er viktige; også for rektor og lærere. Ingen elever, ingen skole!

Elevrådet representerer ALLE elevene på skolen.

Elevrådet har lov til å komme med forslag, klager, ideer og meninger om ALT som har med skolen og nærmiljøet å gjøre.

 

klassens time
Klassens time bør være en fast time hver uke på en tid der de fleste er opplagt. Dette er superviktig! Tillitsvalgt i klassen leder timen, og den skal ikke brukes til gym, matte eller utetime. De andre elevene skal få vite hva som ble bestemt på forrige elevrådsmøte og komme med saker til neste. Heng opp en liste på tavlen så alle kan melde saker underveis i uken. Dere kan også ta opp ting som bare angår klassen.

 

skolen skal informere
Opplæringsloven bestemmer at skolen må holde samarbeidsutvalget, skoleutvalget, elevrådet og foreldrerådet informert om alt som er viktig for skolemiljøet. Dere har rett   til å få informasjon om problemer, for eksempel alvorlige voldsepisoder, mobbing eller dårlig skolemiljø. Dere skal også få vite om større forandringer som byggeprosjekter eller oppussing, OG være med på å bestemme!

 

byggestein for elevråd som fungerer

  • Ha klassens time hver uke.
  • Velg elevrådsrepresentanter som virkelig har lyst til å være det.
  • Lag regler for hvordan dere skal ha det på møtene deres -- og følg dem.
  • Læreren som er ansvarlig for elevrådet fra skolens side, bør være engasjert og følge opp arbeidet deres. Hvis ikke, si ifra til rektor.
  • Planen for elevrådets arbeid skal være en del av skolens virksomhetsplan.
  • Lag rutiner for samarbeid mellom elevrådet, rektor, FAU og SU/styret.
  • Skriv brev til skolesjefen og ordføreren i fylket og presenter dere med navn og telefon.
  • Dersom elevrådet eller minst en femtedel av elevene ønsker det, har dere rett til å arrangere allmøte for alle elevene. Dere kan holde avstemming over ulike saker.
  • Tro på jobben dere gjør. Si det dere mener og krev å bli hørt. Dere jobber for alle elevenes beste og taler deres sak!

 

hvem gjør hva i skolen?

Foreldrerådet
FAU
Samarbeidsutvalget (SU)
Styret
Skoleutvalget

 

Aktuelle lover!
Opplæringsloven
www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html
Kommuneloven
www.lovdata.no/all/nl-19920925-107.html

 

 

staten -- det er oss
For å være med å påvirke samfunnet du lever i, må du forstå hvordan det fungerer. Hvor tas viktige avgjørelser -- og av hvem?

 

muligheter overalt -- men du må gripe dem
Du kan medvirke hjemme ved å si din mening, ved å melde deg til styrer og verv i fritidsklubben eller organisasjonen du er aktiv i og på skolen ved å bli med i elevrådet. Du kan skrive leserinnlegg, invitere mediene til å lage saker hvis det er noe du er opptatt av, eller arrangere aksjoner og demonstrasjoner.
I tillegg kan du ta kontakt direkte med kommunen der du bor eller bli med i et barne- og ungdomsråd.

 

hvordan alt henger sammen
I Norge har staten ansvaret for at alle barn og unge i Norge får rettighetene sine oppfylt og at de blir kjent med rettighetene sine. Men hvem er staten?

 

Viktig rettighet!

STATENS ANSVAR
Staten har ansvaret for at alle barn får rettighetene sine oppfylt.
                                            FNs Barnekonvensjon art. 4

KJENNSKAP TIL BARNEKONVENSJONEN
Staten er forpliktet til å gjøre Barnekonvensjonens innhold kjent for barn og voksne.
                                            FNs Barnekonvensjon art. 42

 

staten
Staten består av alle menneskene som bor i et land. Alle sammen, en mengde individer, utgjør Norges land, staten Norge. Men hvem bestemmer?
De som bestemmer i staten kalles myndighetene. De bestemmer hvordan ting skal være, og gjør det som har blitt bestemt.

Kort fortalt kan vi si at:

  • Folket velger representanter til Stortinget.
  • Stortinget vedtar (lager/skriver) lover.
  • Vi, alle individene, stemmer på politiske partier.
  • Partiet eller partiene som får flest stemmer velger statsminister/regjeringsjef.
  • Statsministeren leder en gruppe ministre, kalt regjeringen. Hver minister (statsråd) leder hvert sitt departement, eller avdeling, i regjeringen.
  • Departementene overfører en del av ansvaret for å gi befolkningen det de trenger videre -- til direktorat, fylkeskommunen, kommunen eller til ulike organisasjoner og firmaer.

 

kommunen
Kommunen er vanligvis den delen av myndighetene barn og unge er i kontakt med til daglig. Norge er delt inn i over 400 kommuner. De har ansvar for skoler, fritidstilbud, eldresentre, institusjoner, veier, parker, deler av barnevernet, barnehager, helsestasjoner og mye mer.

  • Hver kommune har et kommunestyre som folket velger.
  • Enkelte kommuner har et eget kommunestyre eller barne- og ungdomsråd for barn og unge.
  • Hver kommune har egne avdelinger, for eksempel for oppvekst, eller for barn og unge.
  • Hver kommune skal ha en barnerepresentant.
  • I Oslo er kommunen delt opp i bydeler.

 

barnerepresentanten
I hver eneste kommune i dette landet skal det finnes en barnerepresentant.
Han eller hun skal sitte i kommunens faste planutvalg og være en talsperson for barn og unge i plan- og         bygningssaker.
Det betyr at hans eller hennes oppgave er å passe på at barn og unges interesser kommer frem når kommunen for eksempel planlegger å bygge kjøpesenter eller         parkeringsplasser på fotballbanen.
Det betyr også at du kan ringe kommunen din og få snakke med barnerepresentanten hvis du ikke liker kommunens byggeplaner eller andre planer, eller du kan invitere barnerepresentanten til skolen eller klubben, så han eller hun kan få vite hva dere synes er bra og hva som er dårlig med nærområdet deres.

 

barne- og ungdomsråd
I rundt 3 av 4 kommuner i Norge finnes barne- og ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre. Barne- og ungdomsorganisasjoner og skoler der du bor blir ofte spurt om å stille med representanter.
Barne- og ungdomsrådet skal være med å bestemme i saker som angår barn og unge i fylket eller kommunen.

 

Sjekk om det finnes barne- og ungdomsråd, ungdommens kommunestyre eller ungdommens fylkesting der du bor på:
www.ung.no/database

 

Fikk du lyst til å være med i et barne- og ungdomsråd?
Ring kommunen eller direkte til ungdomsrådet og spør hvordan du kan få det til!

 

vaktbikkjer
I Norge har vi flere vaktbikkjer som passer på rettighetene våre og har som oppgave å støtte deg eller si ifra hvis du opplever noe urettferdig eller ikke får det du har krav på.
Det betyr ikke at de alltid kan ordne opp for deg når noe ikke fungerer, men de kan uansett gi tips, råd og veiledning til hvor du kan få hjelp:

Fylkesmannen -- www.fylkesmannen.no
(klage på barnevernet, skolen, barnehager eller miljø)
Barneombudet -- www.barneombudet.no
Likestillings- og diskrimineringsombudet -- www.ldo.no
Pasientombudene -- www.helsenett.no/pasientombud
Sivilombudsmannen -- www.sivilombudsmannen.no    (klage på offentlig behandling)