www.rettighetsbasen.no

sykdom
En ting er garantert – i løpet av livet vil du bli syk. En influensa eller tre går som oftest greit. Men blir du alvorlig eller kronisk syk eller ikke får det du trenger av behandling er det lurt å vite hva loven sier du har rett til.

Viktig rettighet! HELSE
Alle syke barn har rett til den beste medisinske behandling staten kan gi.
FNs Barnekonvensjon art. 24 Hva vil det si?
Du har rett til den aller beste behandling på din sykdom. Sykehuset eller legen har ikke lov å skylde på dårlig råd eller manglende helsetilbud i din kommune. Finnes en behandling, har du rett til å få den; selv om du må reise vekk eller de må lage en spesialordning for deg.

syk i kroppen
Alle under 12 år har rett til gratis legehjelp.
Alle under 18 har rett til gratis tannlege.

Hva har du rett til når du blir syk og er under 18 år?

Du har rett til øyeblikkelig hjelp og annen helsehjelp uansett hvor du befinner deg i landet og uansett hva foreldrene dine mener om det.
Du har rett til din egen fastlege der du bor.
Du har rett til å skifte fastlege, hvis du ikke er fornøyd. Trykk her for å skifte fastlege.
Du har rett til å henvises til spesialist hvis det er nødvendig.
Du har rett til å ha en av foreldrene dine ved din side på rommet hele døgnet om du må på sykehuset. Minst en av foreldrene dine skal få overnatte på rommet ditt og begge skal få spise sammen med deg hvis ikke du er for syk eller det er farlig for deg av andre grunner. Mens du er på sykehuset skal du får undervisning og tilbud om aktiviteter hvis du er frisk nok.

Viktig lov! MEDBESTEMMELSE I HELSESPØRSMÅL
Foreldre eller andre med foreldreansvar har rett til å samtykke til helsehjelp for pasienter under 16 år. (...)
Etter hvert som barnet utvikler seg og modnes, skal barnets foreldre, andre med foreldreansvaret eller barnevernet, høre hva barnet har å si før samtykke gis. Når barnet har fylt 12 år, skal det få si sin mening i alle spørsmål som angår egen helse. Det skal legges økende vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet.
Utdrag fra pasientrettighetsloven § 4 -4

må foreldre vite alt?
Generelt kan vi si at om du er under 16 år, bestemmer foreldrene dine hva slags behandling du skal få. Men de er nødt til å høre på din mening om saken før de tar et valg. Etter du er 16, er du i utgangspunktet myndig når det gjelder helsespørsmål – det vil si at du bestemmer selv.

yngre enn 16:
I enkelte tilfeller kan ungdom oppsøke helsetjenesten og få hjelp uten at foreldrene får vite det. Hvis du for eksempel blir mishandlet eller misbrukt, trenger prevensjon eller står langt fra foreldrene dine på grunn av ulik religion, kan legen la være å informere foreldrene dine om hvorfor du er der. Det som skal være viktigst for legen er om det er til beste for deg at de får vite noe eller ikke.

eldre enn 16:
Når du har fylt 16, bestemmer du selv om foreldrene dine skal informeres om din helsetilstand eller ikke.
Men det finnes unntak: Er du mellom 16 og 18 er det enkelte typer behandling der foreldrene dine må ta den endelige avgjørelsen; for eksempel hvis behandlingen er veldig smertefull, risikabel eller at den ikke går an å gjøre om etterpå. Eksperimentell behandling og plastisk kirurgi er to eksempler. Hvis det er selvmordsfare eller du er livstruende skadd, har foreldre rett til å få informasjon, også når du er mellom 16 og 18.

Aktuelle lover!
Pasientrettighetsloven
http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html
FNs Barnekonvensjon (fullstendig tekst)
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiztldles?doc=/usr/www/lovdata/all/tl-19990521-030-068.html&emne=funksjonshemm*&&

psyk i hodet
Å ta seg sammen og bli frisk for en med psykiske vansker går circa like bra som om du hadde bedt en med kreft om å skjerpe seg og bli kvitt denne kreften. Mange syke trenger hjelp til å bli friske. Det gjelder både fysiske og psykiske sykdommer eller lidelser.

Psykisk sykdom finnes i mange varianter, akkurat som fysisk sykdom. Samme diagnose kan i tillegg få forskjellige utslag hos ulike mennesker. Noen sykdommer er akutte, andre livsvarige, noen er nogenlunde greie å forholde seg til i hverdagen, andre snur opp ned på hele livet. Felles for alle er at de kan være forvirrende å forholde seg til og at de som er syke ofte holder det skjult fordi de skammer seg. Mange som sliter psykisk, skulle ønske de satt i rullestol i stedet. Da hadde i hvert fall andre forstått litt av hva de har å stri med.

Viktig å huske på!

Det er ikke din skyld at du er syk.
Psykisk sykdom kan ikke smitte.
Psykisk sykdom arves ikke direkte. Psykisk sykdom har alltid flere årsaker.
Er du syk, har du rett til hjelp og behandling. Det finnes mange former for behandling.

psyk selv
Å bli psykisk syk kan være skremmende. Selve sykdommen kan være skremmende, eller det å oppleve at man selv blir syk. Kanskje forandrer du deg veldig, og gjør ting du selv eller de rundt deg blir skremt over. Mange sykdommer blir bedre ved behandling. Det kan ta lang tid, og noen ganger blir man aldri helt frisk, men ofte kan man leve et normalt liv selv om man er syk.

Å gå rundt og skjule at du er syk kan være slitsomt. Noen velger å være åpne om sykdommen sin. En måte å gjøre det på er å få den du får behandling hos, en sykepleier eller legen din til å informere om sykdommen i klassen din. Da forstår kanskje vennene dine mer av hva du opplever akkurat nå. Andre velger å ikke si noe, eller å bare si noe til dem de stoler 100% på. Det er ditt valg; gjør det som kjennes riktig for deg.

psyke foreldre
Å ha psykisk syke foreldre kan noen ganger være verre enn å ha fysisk syke foreldre. Psykisk syke foreldre kan se friske ut utenpå, men ha humørsvingninger, ligge i sengen hele dagen, være kjemperedde eller aggressive, ha vrangforestillinger, være lei seg hele tiden, snakke så du ikke skjønner det, være sikre på de blir forgiftet, forfulgt eller spionert på, handle hauger med ting dere ikke trenger eller forandre seg hele tiden. Det er ofte veldig forvirrende.

Kanskje er de selv overbeviste om at de selv er friske; at det er noe galt med alle andre og ikke dem selv. Kanskje er du den første som oppdager at noe ikke er som det skal. Da bør du snakke med noen du stoler på så raskt som mulig, for eksempel en onkel eller tante, lærer, helsesøster, moren til en venninnen/venn e.l.

Det er vanlig å skamme seg og å være sint på den som er syk. Sykdommen forandrer situasjonen hjemme og tar noen ganger vekk en du er glad i og trenger, i kortere eller lengre perioder. Da kan det kan være bra at alle i familien har noen å snakke med.

Viktig å huske på!

Det er aldri din skyld at foreldrene dine er syke.
All sykdom påvirker den som er syk OG de rundt.
Mange barn i Norge har psykisk syke foreldre. Les mer på www.morild.org
Psykisk syke foreldre trenger ofte hjelp utenfra. Ved å skaffe hjelp tar de ansvar for barna sine; at barna deres har det bra.
Barn skal ikke passe på foreldrene sine selv om de er syke. Barn skal få være barn.
Selv om en av foreldrene dine er syk, er det ikke sånn at du blir det. Psykisk sykdom arves ikke direkte.
Du har rett til å ha det bra selv om foreldrene dine sliter.

tvang
Hovedregelen for alle under 18, syke eller ei, er at alt som skjer med deg skal skje til ditt beste. Du har rett til å være syk, plagsom, bråkete, kverulerende. Det har som oftest en årsak og er ikke din skyld. Du har rett til behandling, hjelp og støtte.

Dersom du er til fare for deg selv eller andre, må andre ta ansvar for deg. Det kan innebære tvang; slik som fastholding, legging i gulvet eller tvangsmedisinering dersom du er innlagt på institusjon eller sykehus. Personalet skal alltid forsøke å unngå tvang. Tvang er siste utvei og skal kun brukes for å hindre deg i å skade deg selv, noe eller noen andre. Er du under 16, har personalet ikke rett til å legge deg i remmer eller belter, iføre deg bevegelseshemmende klær eller låse deg inne uten personale til stede. Da har de kun rett til kortvarig fastholding eller å gi deg medisin med beroligende eller bedøvende virkning.

Viktig lov! MINST MULIG TVANG
Tvangsmidler skal bare brukes overfor pasienten når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre ham i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Tvangsmidler skal bare brukes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige.
Utdrag fra Lov om psykisk helsevern § 4 - 8

Det er strenge regler på bruk av tvang nettopp fordi det kan misbrukes. Noen ganger er tvang ikke i bruk for at du skal få det bedre, men derimot resultat av slitne ansatte, personlige motsetninger, maktmisbruk og maktdemonstrasjoner eller ukultur der du befinner deg. Ulike sykehus og institusjoner har ulike regler for hva de tillater og ulike grenser for når og hvordan de bruker tvang mot unge. Derfor er det viktig at du forteller de ansatte på institusjonen eller sykehuset der du er for tiden hvordan tvang oppleves for deg en gang du er rolig. Kanskje kan dere finne en annen løsning i fellesskap.

Enkelte sykehus har for eksempel begynt med litt andre metoder når det gjelder tvang: Dersom en ungdom utagerer og trenger hjelp til å bli rolig, kan de velge å gå inn i "sinna-rom" til de klarer å slappe av igjen. Denne ordningen har kommet i stand fordi ungdommene selv har forklart hvordan det kjennes å holdes fast. De fleste får panikk og blir rasende når de klemmes mot et gulv eller en seng. Da er det vanskelig å bli rolig igjen. Det er lettere når en får være for seg selv.

Barneombudet i Norge krever klarere retningslinjer for hva som regnes for fastholding og når det skal brukes. Barneombudet krever at fastholding aldri skal brukes som straff eller som del av grensesetting eller oppdragelse.

Aktuelle lover!
Psykisk helsevernloven
http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-062.html
Pasientrettighetsloven
http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html
FNs Barnekonvensjon (fullstendig tekst)
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiztldles?doc=/usr/www/lovdata/all/tl-19990521-030-068.html&emne=funksjonshemm*&&

hva finnes av hjelp?
Sliter du med noe i livet ditt, er det viktig å skaffe seg hjelp. Snakk med noen! Det kan være en lærer, sosiallærer eller inspektør, helsesøster, skolelegen, helsestasjonen for ungdom, legen din eller en annen du stoler på. Du kan også kontakte BUPP direkte via telefon eller brev. Alle kommuner skal også ha en PP-tjeneste som kan gi råd og tips.

Viktig rettighet! HJELP INNEN 30 DAGER
Pasient som henvises til offentlig sykehus eller spesialistpoliklinikk (...), har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt.
Utdrag fra pasientrettighetsloven § 2 - 2

rask hjelp
Loven sier du har rett til den beste hjelpen staten kan gi og at den skal være rask. Innen 30 dager etter legen din har henvist deg, skal du få laget en individuell plan; en plan for hvem som skal gjøre hva av behandling og hjelp fremover.

Ofte brytes disse løftene og barn og unge som trenger hjelp står i kø i månedsvis. Da er det om å gjøre å ikke lide i stillhet:

Ring. Gjerne hver dag. Hør hvordan det går, om det har kommet noen avbestillinger, om hvor lang tid du må belage seg på å vente.
Hvis du venter på sykehusplass på sykehuset du sogner til, ring et annet sykehus og sjekk om de kan ta deg imot. I Norge har vi Fritt Sykehusvalg; det vil si at alle har rett til å velge hvilket sykehus de vil behandles på.
Ring Fritt Valg-telefonen 800 41 004 eller gå inn på www.sykehusvalg.no for informasjon og oversikt. NB! Fritt Sykehusvalg gjelder dessverre ikke innen barne- og ungdomspsykiatri.
Send en klage hvis du venter for lenge. Kontakt pasientombudet der du bor og få råd og tips til hva du kan foreta deg.
Er du noe uenig i noe som er bestemt, kan du klage til sivilombudsmannen.

Aktuelle lover!
Pasientrettighetsloven
http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html
Pasientskadeloven
http://www.lovdata.no/all/nl-20010615-053.html
FNs Barnekonvensjon (fullstendig tekst)
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiztldles?doc=/usr/www/lovdata/all/tl-19990521-030-068.html&emne=funksjonshemm*&&

handikap
Handikap kan være medfødt eller du kan få det gjennom skade eller sykdom. Uansett årsak har du rett til et godt liv.

Viktig rettighet!                                                   RETT TIL STØTTE OG UTVIKLING
Alle barn med funksjonshemming har rett til et verdig og godt liv og de har krav på spesiell støtte. Barnet skal få undervisning og opplæring for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling.
                                            FNs Barnekonvensjon art. 23 Hva vil det si?
Du har rett til et bra liv selv om du har en funksjonshemming. Dårlig råd i kommunen eller mangel på tid hos saksbehandleren din skal ikke brukes som grunn dersom du ikke får de hjelpemidlene eller den oppfølging og støtte du trenger. Da bryter i tilfelle kommunen norsk lov. Prinsippet om ditt beste er aller viktigste: du har rett til å få tilrettelagt livet slik at du kan utvikle deg best mulig. Kommunen der du bor skal legge til rette slik at du får det.

rettigheter - hvordan bruke dem?

1. Kjenn rettighetene dine.
Vet du hva du har lovfestet rett til, vet du hva du har å slå i bordet med. Da har du også bedre kunnskap om hva du kan få av hjelp og støtte. Her noen nettsteder du bør sjekke ut

Unge funksjonshemmede
http://www.ungefunksjonshemmede.no/no/nyheter.asp UNG-sidene
http://www.ung.no/art/?id=1585&shw=FUNK Familienettet for foreldre og andre
http://www.familienettet.no/

2. Gjør deg synlig.
Hvis du føler deg maktesløs, er det ikke lett å si ifra om det som ikke fungerer. Men det er det eneste som virker. Sliter du med å komme deg frem på skolen din, opplever du diskriminering fordi du har en funksjonshemming, fortell det til rektor eller meld det inn som sak til elevrådet. Skolen din er nødt til å gjøre noe med problemene, ellers bryter de opplæringsloven. Skjer det ikke noe, kan du klage til Fylkesmannen. At du har en funksjonshemming er ikke din feil, men det er opp til deg å si i fra hvis noe ikke fungerer.

3. Ikke lid i stillhet.
Mange unge med funksjonshemming er flaue over sitt handikap. Derfor tåler de mobbing, mangelfull tilrettelegging, at de ikke kan dra på leirskole med klassen eller ta bussen med vennene sine til badestranden. Det er ikke alltid lett å være åpen om å være annerledes; å fortelle andre det du kanskje helst vil skjule, å kreve at de andre tilrettelegger for deg, å være den som alltid må bli tatt hensyn til. Men ofte får man et bedre liv om du tør. Er du åpen og direkte, tør du fortelle og møte reaksjonene fra andre, ser du snart at de fleste er positive; både til deg og det du eventuelt sliter med. Du har rett til et godt liv. Noen ganger må man si ifra før man får det.

4. Team opp med andre med funksjonsvansker.
Bli kjent med andre i samme situasjon som deg. Du får nye venner og mye moro på kjøpet. Sammen kan dere backe hverandre opp, finne saker dere vil jobbe for og stå sammen i vanskelige situasjoner. Er dere mange som kjemper for en sak, lytter flere. Kontakt Norges Handikapforbund for å høre hva som finnes av foreninger og lokallag.

Viktig rettighet!                                           INGEN DISKRIMINERING
Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn – uten forskjellsbehandling og uten hensyn til rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.                                                                              FNs Barnekonvensjon art. 2 Hva vil det si?
Alle er like mye verdt og har like rettigheter. Psykisk eller fysisk funksjonshemming; du har rett til ikke å diskrimineres og alle rettighetene i Barnekonvensjonen gjelder for deg.

Aktuelle lover!
Opplæringsloven
http://www.lovdata.no/all/nl-19980717-061.html
Arbeidsmiljøloven
http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-062.html
FNs Barnekonvensjon (fullstendig tekst)
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiztldles?doc=/usr/www/lovdata/all/tl-19990521-030-068.html&emne=funksjonshemm*&&